Min karriere

Er det en myte at arbeidslivet er blitt tøffere? Spørsmålet ble stilt på Arbeidsmiljødagene i Trondheim på onsdag, uten at noen kunne gi et kontant svar. Seniorkonsulent Nina Berg ved Arbeidsmiljøsenteret forsøkte seg:

- Svaret er ja! Og nei! Hvis vi sammenlikner forholdene i dag, like før den nye arbeidsmiljøloven trer i kraft, med forholdene på 70-tallet, da dagens lov ble innført, så er det mye som er blitt bedre for deg og meg som ansatte, sa Berg foran en fullsatt storsal på Hotel Britannia.

Hun mener vi går mot en tredeling av samfunnet; de kompetente og omstillingsdyktige – A-laget, de mindre omstillingsdyktige som er redd for å miste jobben, og de utstøtte.

455 timer mer fri

Reallønnen vår har i gjennomsnitt økt med hele 69 prosent fra 1970 til i dag. På årsbasis jobbet en vanlig arbeidstaker i snitt 455 timer mer i 1962 enn hva han eller hun gjør i dag.

Berg påpeker videre at til tross for mørke spådommer om en større andel midlertidige stillinger, har fortsatt 90 prosent av alle yrkesaktive nordmenn fast stilling. Dessuten har kvinnene kommet inn i arbeidslivet. Dobbelt så mange kvinner er yrkesaktive i dag som på 70-tallet.

Samtidig har vi fått stifte bekjentskap med tidsklemma, internasjonalisering og stadig omstrukturering, og informasjonssamfunnet har skapt en digital underklasse som henger etter.

- Vi har fått anledning til å ta mer utdannelse, noe som selvsagt er positivt for flertallet. Så sent som i 1980 hadde 60 prosent av arbeidsstokken bare opptil ti års skolegang, mens i dag har bare 13 prosent kun ungdomsskoleutdanning. I dag er det vanlig med høyskoleutdanning, samtidig som teknologien gjør at arbeidslivet trenger en mer kunnskapstung arbeidsstokk. De én av tre over 50 som aldri har tatt i en datamaskin, er blant dem som i økende grad sliter med å holde følge med resten av oss, sier Berg.

Flere står utenfor

Arbeidsledigheten har økt fra omkring to prosent på 70-tallet til 4,5 prosent i dag. – Det virker som det er en aksept for dette i samfunnet. 700 000 mennesker går på uføretrygd eller mottar sosial stønad i dag, samtidig som gapet mellom en normal arbeidsinntekt og trygd bare øker. På to år har vi fått 25 prosent flere fattige i Norge, forteller Berg.

I dag er arbeidslivet det som i veldig stor grad gir folk identitet og mening. Det øker ifølge Nina Berg stigmatiseringen av dem som ikke står i arbeid.

- Det er på tide å stille spørsmål om arbeidlinjen fortsett skal være den enerådende politikk. Kanskje vi bør tenke nytt, for eksempel i form av samfunnslønn, spør hun.

Det viser en omfattende holdningsundersøkelse gjort på hjemmesiden til rubrikktjenesten ZETT.no,der over 8000 nordmenn fra hele landet deltok.

I undersøkelsen svarte 40,2 prosent av respondentene som arbeider i media og informasjon at de har lyst på en ny jobb.

Engasjement skaper usikkerhet

Markedssjef Helene Graver i ZETT Stilling sier antallet er langt høyere enn forventet. Hun tror mye av årsaken kan være at stadig flere ansettes i engasjementer eller for en viss kontraktsperiode.

- Det medfører en viss usikkerhet i forhold til inntekter, noe som igjen kan føre til at flere er ute etter nye jobber mens de allerede er i et ansettelsesforhold. Det er likevel vanskelig å si hvor mange som er på aktivt jobbsøk og hvor mange som kun vil bytte jobb dersom tilbudet er godt nok. Tallene viser uansett at folk er mindre lojale overfor arbeidsgiver enn tidligere. Manglende teamfølelse, stort arbeidspress, liten reell påvirkningskraft og få utviklingsmuligheter kan være noen årsaker til at folk opptrer mindre lojalt enn tidligere, sier Graver.

Undersøkelsen viser også at 16 prosent av respondentene på landsbasis har vært i flere enn ett ansettelsesforhold i løpet av det siste året.

- Dette hadde vært helt utenkelig for bare ti år siden og viser at mobiliteten i arbeidsmarkedet er stor. Respondentene kommer fra alle aldersgrupper, så det er en myte at det bare er de unge som skifter hurtigst jobb, sier Graver.

Mediefolk velger media

På spørsmål om hvilke bransjer som er mest attraktive i forbindelse med en eventuell ny jobb, var media og informasjon, og markedsføring og reklame de to mest attraktive alternativene. Ut fra en liste der man kunne krysse av flere alternativer, svarte 43,2 prosent kunne tenke seg en jobb i markedsføring og reklame, mens 81,1 prosent svarte at de hadde lyst på en jobb i media og informasjon.

Hodejeger Per-André Marum i rekrutteringsselskapet Orion Search International, mener funnene i undersøkelsen underbygger trenden som har vært i næringslivet i de siste årene.

- Arbeidsmarkedet har i løpet av de tre siste årene aldri vært bedre enn nå. Det vises også gjennom det økende antallet utlyste jobber man blant annet finner i aviser og på rubrikktjenester. Tilstanden er heldigvis ikke som for seks år siden. Den gang var mobiliteten i arbeidsmarkedet for høy, og bidro til å skape usikre rammebetingelser for næringslivet, sier Marum.

Av: Cato Gjertsen

Oslo: Tre av fire nordmenn har lyst på en ny jobb. Arbeid i kontoradministrasjon og butikk er mest attraktivt blant landets innbyggere.

Det viser en omfattende holdningsundersøkelse gjort på hjemmesiden til rubrikktjenesten ZETT.no, der over 8000 nordmenn fra hele landet deltok.

I undersøkelsen svarte 74 prosent av respondentene at de har lyst på en ny jobb.

Engasjement skaper usikkerhet

Markedssjef Helene Graver i ZETT Stilling sier antallet er langt høyere enn forventet. Hun tror mye av årsaken kan være at stadig flere ansettes i engasjementer eller for en viss kontraktsperiode.

- Det medfører en viss usikkerhet i forhold til inntekter, noe som igjen kan føre til at flere er ute etter nye jobber mens de allerede er i et ansettelsesforhold. Det er likevel vanskelig å si hvor mange som er på aktivt jobbsøk og hvor mange som kun vil bytte jobb dersom tilbudet er godt nok. Tallene viser uansett at folk er mindre lojale overfor arbeidsgiver enn tidligere. Manglende teamfølelse, stort arbeidspress, liten reell påvirkningskraft og få utviklingsmuligheter kan være noen årsaker til at folk opptrer mindre lojalt enn tidligere, sier Graver.

Undersøkelsen viser også at 16 prosent av respondentene har vært i flere enn ett ansettelsesforhold i løpet av det siste året.

- Dette hadde vært helt utenkelig for bare ti år siden og viser at mobiliteten i arbeidsmarkedet er stor. Respondentene kommer fra alle aldersgrupper, så det er en myte at det bare er de unge som skifter hurtigst jobb, sier Graver.

Administrasjon og butikk

Jobber i kontoradministrasjon og butikk er mest attraktive for landets innbyggere. Ut fra en liste der man kunne krysse av flere alternativer, svarte 31,7 prosent at de ønsket å jobbe med kontoradministrasjon, mens 29,2 svarte at de hadde lyst på en jobb i butikk og handel. På tredjeplass følger helse, sykepleie, sosial og omsorg, og salg, begge med 17 prosent.

Hodejeger Per-André Marum i rekrutteringsselskapet Orion Search International, mener funnene i undersøkelsen underbygger trenden som har vært i næringslivet i de siste årene.

- Arbeidsmarkedet har i løpet av de tre siste årene aldri vært bedre enn nå. Det vises også gjennom det økende antallet utlyste jobber man blant annet finner i aviser og på rubrikktjenester. Tilstanden er heldigvis ikke som for seks år siden. Den gang var mobiliteten i arbeidsmarkedet for høy, og bidro til å skape usikre rammebetingelser for næringslivet, sier Marum.

Av: Tale Jordbakke

Oslo: Nye undersøkelser viser at eldre arbeidstakere regnes som lite attraktive for svært mange bedrifter. Allerede ved 45-årsalderen synker populariteten dramatisk. Over halvparten av norske ledere vil ikke ansette 50-åringer.
Ferske undersøkelser fra HR Norge og Mandag Morgens HR-panel viser at 56 prosent av spurte ledere, anser folk over 50 som lite attraktive for bedriften. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at andelen senioransatte vil øke betraktelig i årene som kommer. Innen 2010 vil mer enn halvparten befolkningen i yrkesaktiv alder være over 45 år.

Daglig leder i HR Norge, Even Bolstad, sier at seniorer er blitt ofre for nedskjæringene i norske bedrifter. De eldre ble i stor grad skylt ut av bedriftene under de siste nedbemanningsbølgene. Med så få eldre rollemodeller, har det å bli gammel blitt definert som et problem på norske arbeidsplasser, sier Bolstad, som frykter at norske bedrifter vil komme bakpå når de store demografiske utfordringene inntreffer om noen få år.

Ubehag med seniorer

Ã…smund Lunde fra Senter for Seniorpolitikk mener de negative holdningene til seniorer også bidrar til at seniorene blir mer negative til arbeidsplassen. Dermed skapes en ond sirkel.

- Det er tydeligvis en voldsom mangel på kunnskap hos ledere som ikke vet hvilken kompetanse eldre arbeidstakere representerer, sier Lunde. Han avfeier myter om at eldre arbeidstakere blant annet er dårligere til å ta inn ny kunnskap og er mindre omstillingsdyktige.

- Omstillingsevne har ikke med alder å gjøre, men med tidligere erfaring og personlighet, sier Lunde.

Senter for Seniorpolitikk har mottatt en rekke henvendelser fra rekrutteringsbyråer som forteller at bedriftsledere føler sterkt ubehag ved tanken på seniorer som potensielle arbeidstakere.

­- Undersøkelser viser at folk over 45 år går glipp av over 90 prosent av oppdragene fra rekrutteringsbyråer, sier Lunde.

Fra teori til praksis

Det er kun et spørsmål om tid før bedriftene må begynne å ansette og satse på eldre arbeidstakere. Even Bolstad i HR Norge mener det er blåøyd av norske ledere å ikke ta de demografiske fakta innover seg.

- De fleste bedrifter har gode intensjoner om å ha en bredt sammensatt arbeidsstokk. Men det er ikke alltid disse planene blir satt ut i handling. Det vi vet, er at ledere har en tendens til å ansette personer som ligner dem de allerede har, fordi de vet at det fungerer. Når mange av de eldre allerede er skvist ut, blir det dermed heller ikke ansatt noen nye. Samtidig vet vi at det ikke er lurt å ha en for homogen arbeidsstokk, fordi det gir stor risiko for dårlige resultater, sier Bolstad.

Færre jobbhoppere

Bolstad understreker at dette ikke først og fremst har med diskriminering og kvotering å gjøre, men at bedriftene selv vil tjene på å ha flere seniorer. De representerer en viktig arbeidskraftressurs, samtidig som de bidrar til økt mangfold. På den måten kan virksomhetene forbedre prestasjoner og resultat.

- Det er bevist at eldre arbeidstakere ofte innehar kombinasjonen av stort engasjement og sterk lojalitet til bedriften, sier Bolstad. Han forteller at i motsetning til nyutdannede, som har for vane å bytte jobb ofte, har seniorarbeidstakere sjelden trang til jobbhopping.

- Seniorer representerer en stabiliserende gruppe i bedriften. De som klarer å utnytte dette, vil frigjøre et potensial som i altfor stor grad skusles bort, sier Bolstad.